Nasjonal Dugnad for fremtidens kunnskap: Sejersteds visjon om Store Norske Leksikon og Wikipedia

6 mai 2005 ga historikeren Francis Sejersted viktige perspektiver på utviklingen av nasjonale leksika i en æra preget av digital informasjonsflyt. Dette foredraget, som omhandlet både Store Norsk Leksikon og Wikipedia, kaster lys over den nasjonale dugnadens betydning i kunnskapssamfunnet.

Sejersted understreket betydningen av et nasjonalt leksikon som SNL i nasjonsbyggingen, med dens rolle i å bevare kollektiv hukommelse og bidra til utviklingen av et presist nasjonalt språk. Han pekte på grunnlovsparagraf 100, revidert i 2006, som pålegger statlige myndigheter å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale – et prinsipp som SNL direkte bidrar til.

Ved å fokusere på SNLs redaktørrolle og kvalitetssikring, markerte Sejersted en klar forskjell fra Wikipedia. Han anerkjente Wikipedias bidrag til leksikonformen, men påpekte viktigheten av ansvarliggjøring og faglig kompetanse, noe SNL tradisjonelt har stått for.

Digitaliseringens tidsalder bringer både utfordringer og muligheter. Sejersted argumenterte for at til tross for den frie informasjonsflyten på nettet, er det en økt viktighet av redigerte og kvalitetssikrede kilder som SNL. Han erkjente Wikipedias brukerbaserte natur og dens raskere oppdateringer, men understreket betydningen av et kvalitetssikret, redaksjonsstyrt leksikon som et ansvarlig korrektiv.

Det interessante poenget Sejersted fremhevet var behovet for konkurranse og diversitet i leksikalsk formidling. Han trodde at denne konkurransen mellom SNL og Wikipedia ville lede til forbedringer og innovasjoner i begge leksika, til fordel for allmennheten.

Sejersted avsluttet med et opprop om videre støtte og utvikling av SNL, spesielt i lys av dets rolle i kunnskapspolitikken og som et kvalitetssikret, redaksjonsstyrt leksikon. Han så for seg en fremtid der SNL fortsatt ville være en vital del av den norske kunnskapsbasen, supplert av nye digitale strategier for å forbli relevant og tilgjengelig i den digitale tidsalderen. Dette foredraget fra Francis Sejersted er ikke bare et tilbakeblikk på SNLs historie, men også en visjon om dets fremtidige rolle i et stadig mer digitalt og informasjonsrikt samfunn. Som et nasjonalt leksikon, har SNL en unik posisjon i å forme og bevare norsk kultur og språk, samtidig som det tilpasser seg nye utfordringer og muligheter i en digital verden.

Wikipedia i 2005: En ny konkurrent og inspirator

I 2005 var Wikipedia et relativt nytt fenomen, men det hadde allerede gjort seg bemerket for sin unike brukerbaserte modell. I motsetning til SNLs tradisjonelle, redaktørstyrte tilnærming, tillot Wikipedia hvem som helst å bidra. Dette førte til en dynamisk, om enn noen ganger ujevn, kilde til kunnskap. Et eksempel på dette er behandlingen av biografier, slik som den om Anniken Huitfeldt, som på den tiden var betydelig mer omfattende i Wikipedia sammenlignet med SNL. Dette illustrerer en av Wikipedias styrker: evnen til raskt å oppdatere og utvide innholdet, en egenskap som det redaktørstyrte SNL ikke alltid kunne matche.

Jens Arup Seips «Det Norske System»

Sejersted henviste også til Jens Arup Seips begrep «det norske system», som betegner samspillet mellom private initiativer og offentlig støtte. Dette konseptet var relevant for SNL, da et slikt samarbeid kunne være nøkkelen til leksikonets overlevelse og tilpasning i en digital tidsalder. Det pekte mot en modell hvor både private og offentlige aktører bidrar til å bevare og fornye nasjonale kunnskapsressurser som SNL.

Utviklingen frem til 2023

Fra 2005 til i dag har både SNL og Wikipedia gjennomgått betydelige forandringer. Wikipedia har fortsatt å vokse og er nå en av de mest besøkte nettstedene i verden, anerkjent for sitt omfattende innhold og rask oppdatering. SNL har også tilpasset seg digitale realiteter, med en større vekt på nettbaserte ressurser og brukerinteraksjon. SNLs tilnærming til kvalitetssikring og faglig ansvarlighet har blitt kombinert med en mer dynamisk og tilgjengelig online tilstedeværelse.

I denne sammenhengen har SNL beveget seg mot en modell som reflekterer «det norske systemet», ved å integrere offentlig støtte og digital innovasjon. Dette har bidratt til å bevare SNLs relevans som en autoritativ og pålitelig kilde, samtidig som det har åpnet for nye måter å engasjere og informere publikum.

Konklusjon:

I lys av denne utviklingen står SNL og Wikipedia som to sider av samme mynt; den ene ivaretar dybden og kvaliteten av faglig redigert innhold, mens den andre representerer bredden og tilgjengeligheten av brukergenerert kunnskap. Sammen illustrerer de betydningen av varierte kunnskapskilder i vår digitale tidsalder og fortsetter å forme måten vi samler, deler og bruker informasjon på.

Francis Sejerstads foredrag er fortsatt relevant i dag. Store Norske Leksikon er fortsatt en viktig kilde til informasjon, men leksikonet må moderniseres for å møte utfordringene i den digitale tidsalderen.

En kombinasjon av redaksjonell styring og brukerbidrag er en mulig løsning på denne utfordringen. Dette ville gi leksikonet en større bredde og aktualitet, samtidig som det ville sikre kvaliteten på informasjonen.

En nasjonal dugnad for å utvikle et nytt Store Norske Leksikon er en god idé. Dette ville gi leksikonet den støtten det trenger for å møte utfordringene i den digitale tidsalderen.

Avsluttende tanker fra Sejerstad

Sejerstad fremhevet flere viktige tanker i foredraget sitt. Her er noen av dem:

• Et nasjonalt leksikon er viktig for å sikre en åpen og opplyst offentlig samtale.
• Store Norske Leksikon har en viktig rolle å spille i denne sammenhengen, men leksikonet må moderniseres for å møte utfordringene i den digitale tidsalderen.
• Wikipedia har en rekke fordeler sammenlignet med tradisjonelle leksika, men leksikonet har også noen svakheter.
• Store Norske Leksikon kunne møte utfordringen fra Wikipedia ved å kombinere det beste fra begge verdener.
• En nasjonal dugnad for å utvikle et nytt Store Norske Leksikon er en god idé.

Disse tankene er fortsatt relevante i dag, og de gir et godt grunnlag for diskusjonen om fremtiden til Store Norske Leksikon.

Dugnadsarbeid i Norge: Frivillighet, fellesskap, og kultur

Dugnad for Idrettslag

Dugnad innen idrettslag er en viktig tradisjon i Norge, der medlemmer og foreldre bidrar med sin tid og innsats. Disse dugnadene kan inkludere vedlikehold av idrettsanlegg, salg av lodd eller mat, og arrangering av arrangementer. Formålet er ofte å samle inn midler til lagets drift eller spesielle prosjekter. Selv om foreldre oppfordres til å bidra, er det viktig å huske at deres deltagelse skal være frivillig.

Dugnad for klasser

Skoleklasser organiserer ofte dugnader for å finansiere klasseturer eller andre spesielle aktiviteter. Dette kan innebære salg av toalettpapir, julekalendere, eller kakebaking. Det er viktig at slike initiativer drives av frivillighet og samhold, og at alle elever føler seg inkludert uavhengig av om de kan bidra økonomisk eller ikke.

Dugnad for russ

For russ er dugnader en sentral del av finansieringen av russefeiringen. Dette kan inkludere bilvask, salg av russekort, eller ulike arrangementer. Det er viktig at alle deltar i planleggingen og gjennomføringen, og at inntektene fordeles rettferdig blant deltakerne.

Dugnadstips

Effektive dugnader krever god organisering. Sett klare mål, lag en plan, og sørg for god kommunikasjon blant deltakerne. Vurder også kreativitet i valg av dugnadsaktiviteter – dette kan øke engasjementet. Husk å vise takknemlighet og anerkjennelse for de som bidrar.

Dugnadshistorie

Dugnad har dype røtter i norsk kultur og historie. Tradisjonelt var det en måte å hjelpe naboer med store oppgaver, som gårdsarbeid eller husbygging. Med tiden har dugnad utviklet seg til å omfatte et bredere spekter av aktiviteter, men essensen av fellesskap og frivillig innsats forblir kjernen i dugnadstradisjonen.

Hva er dugnad og hvorfor er det viktig?

Dugnad er en frivillig, kollektiv innsats for et felles mål. Dens viktighet ligger i å bygge fellesskap, fremme samarbeid og styrke sosiale bånd. Det er også en måte å oppnå mål som ellers ville vært utfordrende å realisere alene. Dugnad fremmer verdier som solidaritet og samhold, noe som er essensielt i ethvert samfunn.